Helhet – helbredelse - frihet

Bønn er altså aldri å rope Gud til seg, men å bli tilgjengelig og nærværende for den Gud som alltid er nærværende i våre liv. Først da, når begge er nærværende kan det skje et møte på dypet. Hvis åndelig veiledning handler om Guds vei til mennesket og menneskets vei til Gud, er Høysangen den beste beskrivelsen av hva som venter når de to finner hverandre. (Halldorf 2005) I denne hjertets forening med Gud når mennesket sin dypeste bestemmelse. Her kan våre dypeste sår leges, våre gudsbilder kan endres, våre dypeste drivkrefter berøres av Guds lys. ”Når vi knyttes sammen med Mesteren på innsiden av våre liv heles det ødelagte. Vi renses for synd og våre sår leges. Han handler på innsiden. Dette er en av hovedpilarene i veiledertjenesten.” (Kirkemøtet 1999) Fra psykologien vet vi at det å erkjenne og adressere følelser er avgjørende for god psykisk helse. Her ser jeg en klar parallell i forhold til Gud. Som Per Mases uttrykker det: ”De førsta årundredenas erimiter – dåtidens stora psykologer – ger rådet att inte förneka känslorna utan låta dem föras in i en djup strömfåra av tro, hopp og kärlek, så att allting kan transformeras.” (Mases 2003)

 

I løpet av en veiledningsprosess forventer en også i den kristne tradisjonen en utvikling av friheten. Den veiledede forventes å bevege seg mot en større frihet til å la Gud være seg selv ovenfor den veiledede og at ha kan være seg selv innfor Gud. (Barry & Connolly 2001 )

Veien til frihet går fra alt vi oppfattet som vår sikkerhet, være seg mennesker eller meninger, til å ha vår ultimate frihet i Gud. (Hughes 2003) En annen form for frihet finnes i den åpenheten en finner innenfor de ulike kristne veiledertradisjonene når det gjelder Guds frihet til å møte hvert menneske individuelt. Alle har sin unike vei til Gud og Gud har ulike oppgaver for den enkelte.