Bønn

Åndelig veiledning oppfattes også som bønneveiledning. Gjennom bønn kan søkende mennesker relatere seg til Gud. Det finnes mange måter å be på. Jeg vil her fokusere på innholdet i bønnen.

 

Våger man å ta utgangspunkt i at Gud er immanent, nær og tilstede i alle forhold, er det ingenting vi kan tenke på eller forestille oss som ikke kan tas med i bønnene våre. (Hughes 2003) Å be er muligheten til å overgi seg til Gud med alt som er meg og alt som er mitt liv. Dette er noe de fleste trenger å øve seg i å våge. Det krever et visst mot! (Barry & Connolly 2001) Vi har lett for å moralisere over og vurdere sinnsstemninger og våre følelser. I den kristne veiledningstradisjonen blir man oppfordret og utfordret til å utforske følelsene som informanter om hva som egentlig foregår i oss. ”Vår bøneplats er ingen idyll” sier Peter Halldorf (2003:31) Alt som finnes i et menneske får også plass i bønnen. Om det finnes en plass vi ikke behøver ha dårlig samvittighet eller holde masken så er det innfor Gud. Han kjenner oss og forventer vår oppriktighet. Vi trenger ikke være redd for våre negative følelser. Heller ikke forsøke å skjule eller fornekte noe ovenfor Ham. For Gud er ikke det menneskelige noe problem. Det er Han som har skapt det. Det er kanskje heller slik at Gud må forsvare den ovenfor våre forfeilede forestillinger om åndelighet. (Malm 2005) Joseph Bergdahl (2003:23) uttrykker denne erfaringen slik: ”Den som vil finna djup bön måste gå inn i närkamp med den Helige. Du kan endast segra genom att han får segra i dig. Att segra är att bli besegrad. At vinna är att dø. Det innebär alltid en verklig självkennedom inför Gud. Den som er rädd om sig själv och sitt eget mörker finner inte heller bönen. Bøn krever nämlig en andlig nakenhet inför Gud och därmed anligt mot.” Ignatius advarer aldri mot opprørthet, sorg eller sinne i bønnen, bare mot den uberørte selvbeherskningen. (Barry & Connolly 2001)  Følelsene er veivisere ned til mysteriet i vårt dypeste vesen. Denne måten å tenke om følelser på stemmer forbausende godt med erfaringer innenfor moderne psykologi. Følelsene kan vise oss hvor vår lyst, vår lengsel eller vårt selvbedrag ligger. (Hughes 2003)

 

Ett av de viktigste kriteriene på om vår bønn er ekte er spørsmålet: ”Fungerer dialogen?” Har den veiledede og Gud noe å si hverandre som er viktig for dem. Ellers er det grunn til å undersøke om ”Er det noe Gud vil si meg som jeg ikke vil høre? Eller er det noe jeg ikke vil snakke med Gud om? Gjennom oppmerksomhet på relasjonens kvalitet, og tilstedeværelse, lærer man seg å bli mer og mer gjennomsiktig foran Gud, på dypet. Når dette skjer blir bønnen levende og engasjerende. (Barry & Connolly 2001) Et uttrykk man møter i ÅV sammenheng er ”kontemplativ bønn”. Mange forbinder det med noe livsfjernt og svevende. Men Barry & Connolly (2001:50) definerer det slik: ”Den medvetna viljan och ønskan att se på och lyssna til Gud sådan som han vil vara för mig och att ge honom mitt gensvar.”